Min snille pappa

I dag er det 14 år sia pappa døde, det blei oppdaga lungekreft hos han på høsten 94. og han fjerna da en lungelapp. Han kom seg og hadde det bra ei stund. Så blei han dårlig igjen- følte seg slapp og dårlig . Blei innlagt 14. desember 95, og undersøkelsene viste flere tumora i overgangen tynn/tykktarm.

Først fikk han telefonisk beskjed fra UNN at han var kreftfri...

 Han blei operert tidlig i 96 og kom seg vel egentlig aldri..på høsten hadde krefta spredt seg til brysthinna ++.Han fikk tilbringe jula heime og blei innlagt på Helsesenteret nyttårsaften . Han hadde et ukuelig mot og var overbevist til det siste at han skulle overvinne sykdommen.
Eg var hos han nesten alle dagene, var gravid og gikk på slutten med minstemann. Pappa spurte ved en anledning"når kjæm den lille?"Å, ikje før" svarte han når han hørte det var 6 uker til.
 Pappa var bestefar med stor B- han elska barnebarna og omvendt. Han var en ertekrok og et "folkeap"- likte å skøye..Han var god å snakke med, og raus med klæmma og omsorg.

På morran 25. januar 1997 sovna han stille inn. Da var eg og eldstebrodern akkurat forlatt..Eg fikk være med å stelle han og gjøre han klar til sin siste reis.

Savnet er stort ,sjøl om det har blekna med åran. Glad i deg pappaen min....