Eg satt å lette etter julesanger og kom over denne som eg aldri har hørt, synes den var så fin at eg ville dele den med flere...

Julekveld i fjøset


Tekst: Margrethe Munthe

- 1 -

På låvetaket sto det alt to store julenek,

og spurvene de var så glad, at høyt av fryd de skrek.

I stua gikk de store og pyntet juletre,

de små fikk ikke komme dit, de måtte ikke se.

- 2 -

Men Jensemann og Janna syntes tiden ble for lang,

så tente de den løkta som på kjøkkenveggen hang,

og Janna fikk sitt forkle så fullt av brød og salt.

Så listet de seg stille ut, der julesneen falt.

- 3 -

Fra himlen drysset fin og lett den rene, hvite sne.

Pus sprang og løftet labbene, den ville være med.

Og veien fram til fjøset de fant ved løktens skinn;

så åpnet de den tunge dør og smatt forsiktig inn.

- 4 -

De kjente seg så underlig der i det mørke fjøs.

Den store stuten brølte så, tenk, om den slet seg løs!

Og borti alle kroker, der kunne han jo stå,

den vesle fyr med skjegget og med nisselua på.

- 5 -

De gikk så stilt bak båsene; der la de litt til hver;

for alle kyrne skulle se at nå var julen her.

Mest fikk nok deres egne; - de hadde begge sin.

Den ene hette Huldra og den andre Lindelin.

- 6 -

Og kyrne deres slikket dem med tunga skarp og hård;

for det gjør alle snille kyr til takk for det de får.

De husket nok i sommer, alt salt og brød de fikk,

når Jens og Janna så til dem i hagen, der de gikk.

- 7 -

I bingen bort hos kalvene var nylig kommet en,

som supet melk og velling, og var svak i sine ben.

De andre to var større, de gikk og ropte: Mø!

Og Jens og Janna klappet dem og ga dem salt og brød.

- 8 -

Og grisene som lå så stilt og sov i halmen nys,

de skyndtet seg da barna ropte "Gysse-gysse-gys"!

De gryntet og de smattet og aldri fikk de nok,

og Jens og Janna klødde dem på ryggen med en stokk.

- 9 -

Tilsist så ga de lammene - to søte, hvite små.

De store voksne sauene fikk også smake på.

Og de fikk klapp på pelsen; nå var den vokset bra.

De frøs i høst da Guri klippet ulla deres a'.

- 10 -

I hønsehuset satt de pent i rader på sin pinn.

De sov så tyst og stille, der fikk ingen komme inn.

Men hanen kunne visst med det ene øyet se,

at der ble lagt en kake inn som Janna hadde med.

- 11 -

"Mjau, mjau!" sa vesle kattepus; den ville gjerne gå.

Så nikket barna pent godnatt og trippet ut på tå.

- Men juletreet hadde fått stasen på imens;

fra kjøkkendøra ropte mor på Janna og på Jens.