Hvil i fred.

Torsdagsmorgen tikka det inn ei tekstmelding fra min eldste datter"pappa døde i natt". Akkurat en slik melding forventa eg ikje å få-så snart. Min datter Gerd-Anita kom til verden i 1984, og pappaen var forsatt gift og hadde 2 gutter fra før av. Vi møttes i 1980, og hadde et til og fra forhold, dvs eg og ho kom sjølvsagt som andre prioritet i mange tilfeller. Men han var jo pappaen hennes, tiltross for at han ikje fulgte henne så mye opp. Siste gang eg hadde kontakt med ham var i desember i fjor, hun skulle gifte seg og ville så gjerne at han skulle

følge henne opp til alters. Det blei til at eg fulgte henne opp, han satt fast i Palestina.

Siden 1996 har han reist verden rundt og sørga for at befolkninga der skulle få et bedre mobilnett.

Lørdag i forrige uke fikk de største barna hans beskjed om at han var  innlagt på et sykehus i Botswana. Der lå ham i kunstig koma, med en livsstruende lungeinfeksjon, og pga svekka immunforsvar var det usikkert om han overlevde. Guttene kom seg på et fly nedover og fikk være i lag med ham. Natt til torsdag kl 02.08 døde han mens de holdt ham i hånda. 

Hvil i fred , Torbjørn og takk førr alle gode minner og at vi fikk Gerd-Anita i lag.