Brevet fra kreftregisteret kom i postkassen en gang i oktober, var no usikker på om eg skulle benytte meg av timen. Hadde time tidlig om morgenen den 4. november- puppene var ferdig fotografert i løpet av 10 min. Fikk beskjed at eg ville få svar uansett om bildene viste noe unormalt eller ikje.
Glømte no av heile mammografien heilt til det kom ei innkalling hvor det sto at eg måtte komme til brystdiagnostisk senter på UNN for å ta fleire bilder.Et litt ekkelt brev å få, og 18. november var eg til nye undersøkelser.
Etter 3 timer hadde eg fått en kreftdiagnose, de hadde funnet 2 kuler i venstre bryst...
Det satt eg nummen i hodet og hørte legen prate om behandling , operasjon etc- må innrømme at ikje alt sank inn.Da var det godt å ha mannen min med seg- han fikk med seg det eg ikje hørte...Etterpå var det inn for å prate med en koselig sykepleier- må jo si at eg sjøl er sykepleier og har hatt mange kreftpasienter i løpet av årene. Men det er noe heilt anna å være den som sjøl har fått kreft...
Har 6 unga som eg måtte fortelle hva som blei resultatet, i alderen 13 - 32 år...De ser ut til å tatt det fint foreløpig- de veit at prognosan er gode , og at eg skal opereres før jul...
I dag ringte legen for å fortelle at de enda ikje hadde bestemt seg for brystbevarende kirurgi el fjerne heile brystet- for min del er det det samme..
Har en super familie som støtter meg og mange gode venna som har sendt hilsna og klæmma- ja også fleire som ber for meg- både kjente og ukjente persona.
Sender en stor takk til de som har kontakta meg og sendt klæmma - ønsker jo å være så åpen som mulig om dette...Og eg VEIT at dette vil bli å gå BRA....
